"...og bunnen av ordet et fjell som ikke finnes." : beskrivelser av figur og helhet i Bjørn Aamodts Anchorage (1997).

Denne masteroppgaven er en lesning av Bjørn Aamodts Anchorage (1997). Utgangspunktet for studien er at ord som bunn , ur , hud , bjørn , ord og øye skaper retoriske figurer. Jeg kaller ordene enigmatiske enkeltord, og masteroppgavens hensikt er å beskrive på hvilken måte slike ord funger figurlig i noen utvalgte dikt. Gjennom diktlesningene skal det også komme fram at de enigmatiske enkeltordene inngår i spesielle betydningsrelasjoner som kan knyttes til overordnede tema i Anchorage. Innledningsvis diskuterer jeg resepsjonen av Bjørn Aamodts forfatterskap. Her kommer det til syne en motsetning i Aamodts lyriske språk. På den ene siden er det tale om en beskrivende, hverdagsspråklig modus. Samtidig forekommer en språklig modus som er vanskeligere tilgjengelig og ofte kjennetegnes av tydelige metapoetiske innslag. Derfor sier jeg at Bjørn Aamodts lyriske språk består av en referensiell og retorisk sfære. Jeg viser også at den gjentatte karakteristikken av Aamodt som arbeiderdikter har vanskeliggjort lesninger av forfatterskapet som vektlegger det produktive forholdet mellom disse sfærene. I boken The Rule of Metaphor beskriver Paul Ricoeur en teori om hvordan metaforisk betydning forekommer i enkeltord. På bakgrunn av Roman Jakobsons teori om språkfunksjonene, viser Ricoeur at enkeltordets denotasjon blir suspendert når den poetiske funksjonen dominerer meddelelsen. Slik oppstår en ny, metaforisk betydning. Når jeg vil vise at denne teorien har gyldighet for diktene i Anchorage, skjer det med bevissthet om at det er problematisk å betegne enkeltstående ord i et verk av antatte arbeiderdikt som retoriske figurer. Det er imidlertid mitt håp at de følgende sidene skal demonstrere at metoden har noe for seg